Hvem er vi?
Foreningen Nord-Norge i Bergen er en upolitisk forening, hvor man ved samvær på møter, festlige tilstelninger og lignende skal søke å høyne interessen for den nordlige landsdel og dens innbyggere, binde kontakt med sin hjemstavn og på alle måter virke for at man finner seg til rette i Bergen. Som medlemmer opptas alle som stammer fra Nord-Norge, samt deres ektefeller eller barn. Andre kan opptas som støttemedlem.
Vi ønsker å skape et felleskap hvor alle med tilhørighet eller kjærlighet til nord kan være med.
Styret
Leder: Leif Hilmar Henriksen
Nestleder: Kjell Nysted
Kasserer: Solfrid Eriksen
Sekretær: Jorun Kjelby
Styre: Sverre Vidar Grunnreis
Varamedlem: Arne Jenssen
Historien
Kalfarveien 34A
Allerede på 1700-tallet hadde deler av Kalfaret vært bebygget med sommerboliger for rike bergenskjøpmenn, og fra midten av 1800-tallet begynte noen fra de samme kretsene å bygge sine helårsboliger i dette strøket. Etter hvert som man spaserer oppover Kalfarveien forbi gravplassen og Lungegårdshospitalet, vandrer man inn i et fornemt strøk, Bergens svar på Bygdøy Alle i Kristiania. Her ble det bygget store boliger for kjøpmenn og konsuler som flyttet fra Bergen sentrum til mer landlige omgivelser.
Nye ideer om forfriskende luft og lys var to av drivkreftene bak de arkitekttegnete villaer på begge sider av Kalfarveien. Vannledninger ble ført forbi fra det nye vannverket i Svartediket, og husene fikk etter hvert innlagt gassbluss. Her var det ikke spart på komfort, og her var det i alle fall rikelig med plass.
Kjøpmann Albert Nicolai Knagenhjelm Gran bodde tidligere i Strandgaten 6, men om vinteren 1868-69 engasjerte han arkitekt og ingeniør Peter Andreas Blix (1831-1901) til å tegne et nytt hus for ham i Kalfarveien. Her flyttet flere fra Granfamilien inn i hver sin praktvilla. Blix var utdannet i Hannover, og hadde vært tilknyttet stadsingeniørens kontor i Bergen. Han begynte for seg selv som arkitekt og ingeniør i 1868, og Kalfarveien 34a er muligens det første huset han tegnet etterpå.
Auguste, konen til Albert Gran, var født i Hamburg, og familien Gran har drøftet det nye bygget med Blix slik at huset fikk de nyeste innredninger som fantes på kontinentet. Huset var ferdig sommeren 1869, og familien Gran flyttet fra Strandgaten ut på landet, noen hundre meter fra Statsporten. Fra å være leieboere i et gammelt hus med tre andre familier, til sammen 27 personer, fikk ekteparet Gran en svær sveitservilla, med nygotiske detaljer, hvor en voksende barneflokk kunne boltre seg. Parets første sønn, Albert, ble født like etter at ekteparet flyttet inn i huset, og det var to døtre fra før. Flere barn ble født etter hvert. I 1871 ble Albert Gran utnevnt til konsul i Bergen for de amerikanske statene.
I 1875 folketellingen bodde ekteparet Gran i huset med tre døtre, to sønner og tre tjenestepiker. Huset var blitt påbygget og fornyet i 1875, og besto av minst 34 rom med 47 dører og mer enn 31 vinduer. Det fantes baderom med bl.a. dusjkabinett og bad. Rundt huset var en inngjerdet hage.
I folketellingen i 1885 var det en tjenestepike mindre i huset, og to av barna var også bortreist på tellingsdagen. Utrolig nok var ikke konsul Gran fornøyd med palasset sitt, og fire år seinere flyttet hele familien til den fasjonable Nygårdshaugen, der nye hus ble bygget i Store Parkvei, ved Nygårdsparken. Gran-familien flyttet inn i en nybygget nr.20, mens apoteker Johan Lothe overtok Kalfarveien 34a. Lothe bodde i huset med kone, to barn og to tjenesrepiker i 1891. Seks personer fordelt på nesten 40 rom ! Sammenlign dette med arbeiderboligen på Stølen, Henrik Wergelandsgt. 35, hvor det kunne være opp til 12 mennesker på et rom og kjøkken!
Når vi kommer til den siste åpne folketellingen, i 1900, består Lothe-husholdningen i Kalfarveien 34a av 9 personer. I 1910 ble huset solgt til C. J. Ege.